Døren

Om to kvinner og deres uvennlige, varme og kalde vennskap. De to kommer fra høyst forskjellige lag. Jeg-fortelleren er en av de to, hun er forfatter selv. Kanskje er det Szabo selv, kanskje ikke. Men hun har fått en gratishistorie å fortelle ved å betrakte Emmerenc som den andre kvinnen heter. Emmerenc er gatas altmuligkvinne, handlingen er lagt til Budapest, og det meste foregår i den lille gata der forfatteren og Emmerenc bor sammen med endel andre personer som også spiller en viss rolle i fortellingen. Forfatterens sofistikerte hjem og hennes sykelige mann trer fram i handlingen via Emmerenc og hennes mange underlige holdninger til store livsviktige hendelser og holdninger som til de mer konkrete som har å gjøre med hushold. Emmerenc blir hushjelp hos forfatteren. Og mer enn det. Hun tar seg av hunden Viola som spiller en ikke liten rolle i boka.Viola er en hund med menneskelige trekk. Emmerencs fortid er uklar, noen historier florerer og noen myter lager hun selv. Ingen har vært i Emmerencs hjem. Hun lukker ingen inn. Hvordan er det der inne, hva skjuler hun? Hennes utsagn om regimet i Ungarn tyder på både medløper for Sovjet og det motsatte.Er hun en modig hjelper eller har hun myrdet? Emmerenc er gatas viktigste person, hun omgir seg med noen personer som forfatteren etterhvert også blir kjent med - "min bror Jozsis sønn" og oberstløyntnanten er to av disse. Emmerenc gir alt. Og jeg kunne virkelig ikke tenke meg at avslutningen ble som den ble!Jeg koste meg med denne boka, skrevet med en undrende stil.Godt sett. Hvordan har det seg at disse to personene blir så viktige for hverandre - de er totalt forskjellige på alle områder.